«Komplekse trusler kan påvirke oss – på land, til sjøs, i luften eller i cyberspace. Dette tvinger oss til å styrke beredskapen i landet vårt, sa statsminister Jonas Gahr Støre.

Statsrådsvedtak kommer etter at norsk forsvarssjef Eirik Kristoffersen anbefalte landets forsvar å tilpasse seg den alvorlige sikkerhetssituasjonen i Europa.

«Vi er i den alvorligste sikkerhetssituasjonen på flere tiår. Det er ingen tegn til at Russland vil utvide krigen til andre land, men de økte spenningene gjør at vi er mer utsatt for både trusler og etterretningsoperasjoner. og påvirkning. Derfor er det nødvendig for alle NATO-land, inkludert Norge, å være mer på vakt», sa statsministeren.

Forsvaret går over til høyere kampberedskap fra 1. november. Den nåværende modus operandi til det norske militæret er imidlertid hemmelig, og den norske regjeringen nektet å gi detaljer om nivået.

– Det vil bli prioritert oppgaver som sikrer beredskapen, her og nå. Ikke alt som skjer er som det ser ut til, og vi kan ikke snakke åpent om alt, sa statsråden.Forsvar Bjørn Arild Gram.

Det norske forsvaret har allerede økt tilstedeværelsen og intensivert patruljeringen rundt kritisk infrastruktur i Nordsjøen i begynnelsen av oktober. Militæret kalte inn flere tusen Heimevernsmenn for å vokte viktige anlegg og bistå politiet.

De nye tiltakene gir bedre beskyttelse av landets kritiske infrastruktur og forsterkning av raske mobiliseringsenheter ved trussel. Det omfatter også tiltak innen logistikk, kommunikasjonssikkerhet og sikring av Forsvarets egne installasjoner.

Ifølge forsvarssjef Eirik Kristoffersen, selv om «det foreløpig ikke er noen konkret trussel mot Norge», er militær beredskap ønskelig på grunn av sammenløpet av hendelser som skaper usikkerhet.

«Vi har sett eskaleringen i Ukraina, vi trener ukrainske styrker, krigen i Ukraina har endret seg med russisk mobilisering. Og samtidig har vi merket en gasseksplosjon i Østersjøen og droneaktivitet på plattformer i Nordsjøen», sa han og la til at norske styrker vil være i høy beredskap i minst mindre enn ett år.

Ifølge forsvarsminister Björn Arild Gram er det avgjørende at Norge har en helhetlig oversikt over tilgrensende havområder. – Forsvarets tilstedeværelse og patruljer gjør det vanskelig å gjennomføre hemmelige sabotasjehandlinger i området på norsk sokkel, sa han.

Deretter identifiserte han god situasjonsforståelse i de nordlige maritime områdene som en prioritert oppgave. – På grunn av Putin-regimets farlige atomtrusler er det ekstremt viktig at vi har god oversikt over aktiviteten i Barentshavet, la han til.

Droner på oljerigger

Norges statsminister Jonas Gahr Støre påpekte at på grunn av store militære tap i Ukraina, tyr det russiske regimet til «andre» midler, inkludert selvmordsmissil- og droneangrep mot ukrainske byer og energiinfrastruktur. Ifølge ham viser dette at Kreml er under økende press og ikke nøler med å true med å bruke atomvåpen og gi Vesten skylden.

«Vi ser klare tegn på at Russland ønsker å avlede oppmerksomheten fra slagmarken. Regimet har et klart ønske om å skape splid og uro i vestlige land som støtter Ukrainas kamp for frihet,» erklærte han.

Ifølge ham skaper hendelser som sabotasje av Nord Stream-gassrørledningen i Østersjøen eller et forsøk på å lamme jernbanetransport i Tyskland og ulike etterretnings- og påvirkningsoperasjoner frykt, selv om det ennå ikke er mulig å si hvem som åpenbart står bak. dem. .

Han husket arrestasjonen av en mann i Tromsø, mistenkt for å ha jobbet for russisk etterretning, eller nylige hendelser med mystiske droner rundt norske flyplasser og olje- og gassanlegg.

Ifølge eksperter kan den strategisk viktige eksporten av norske råvarer til Europa for tiden bli enda et mål for russisk hybridvirksomhet.

Sikkerhetsanalytiker Thomas S. Warrick z det prestisjetunge American Atlantic Council mener at Russland for lengst kan ha engasjert seg i en hybridkrig mot Norge og i forlengelsen av Nord-Europa, inkludert Tyskland, for å utnytte energikrisen den kommende vinteren fullt ut.

Ifølge Warrick, som jobbet i antiterroravdelingen til det amerikanske innenriksdepartementet, er dette den mest sannsynlige forklaringen på kombinasjonen av to nylige hendelser – sabotasjen av Nord Stream-gassrørledningen og de mange rapporterte tilfellene av droner i Norske olje- og gassplattformer til havs en uke tidligere, men som ikke fikk mye omtale.

Han advarte om at Vesten, inkludert USA, derfor nå må sette i gang umiddelbare mottiltak som tar sikte på å forsvare norsk og nordeuropeisk energiinfrastruktur mot en mulig «hybrid vinterkrig» som kan bryte støtten fra kyivs vestlige allierte.

Han kalte droneflyvningene spesielt bekymringsfulle. Husk at uidentifiserte ubemannede maskiner er observert ved seks offshoreanlegg til Norges største olje- og gassprodusent Equinor og ved tre anlegg som drives av andre selskaper.

«En væpnet drone kan forårsake en katastrofal eksplosjon og brann, potensielt drepe alle på riggen, forårsake et massivt utslipp og forstyrre produksjonen i flere måneder,» sa han.

Han pekte på at nesten alle olje- og gassplattformene i Norge, hvor de ukjente dronene ble oppdaget, ligger langt fra kysten og at flyvninger over plattformer så langt fra land krever overvåkingssystemer, satellittnavigasjon og kontroll, samt en erfaren operatør som er i stand til å skyte opp dronen fra et skip.

Gjentatte flyvninger over åpent hav og at det på kort tid er rapportert om tilfeller på norsk sokkel, tyder på at dette ikke er tilfeldige hendelser, sa han. «Russiske fiskefartøy er vanlige i Nordsjøen, og Russland har lenge brukt trålere og forskningsfartøy for etterretningsinnhenting,» bemerket Warrick.

Hvis droner faktisk fløy fra russiske skip, er dette ifølge ham en klar trussel mot norske gruverigger og -utstyr. Og avbrudd i norske olje- og gassleveranser til Europa vil representere en ytterligere prisøkning rundt om i verden denne vinteren.

I følge Warrick kunne Putin beregne at den samfunnsmessige påvirkningen ville få regjeringene i NATO-land, spesielt Tyskland, til å presse Ukraina til å akseptere fred på Putins premisser og overlate territoriene til ham.

Derfor må de allierte ifølge ham sikre fortsatt militær beskyttelse ikke bare av norske olje- og gassplattformer til havs, men også av Storbritannia, Danmark og Nederland. NATOs marinestyrker bør da synlig overvåke de undersjøiske rørledningene, og de allierte bør jevnlig publisere bevegelsene til russiske skip og ubåter.

«Den beste måten å avskrekke eller redusere de politiske og økonomiske effektene av en russisk hybridkrig er å avsløre hva Russland gjør. En sabotasjehandling mot Norges olje- og gassanlegg til havs som direkte, raskt og offentlig kan tilskrives Russland, vil være en krigshandling mot NATO, og det er noe Putin ikke burde risikere, la han til.

NATO bør derfor si tydelig at enhver sabotasje av energiinfrastruktur kan føre til aktivering av artikkel 5 om kollektivt forsvar, råder han Analytikere fra det amerikanske Global Energy Center Olga Khakova, Elina Carper og Paddy Ryan.

USA bør styrke eksisterende koordinering med sine europeiske partnere for å overvåke cybertrusler og fysiske trusler ved å forbedre etterretningsdeling og kombinere satellittovervåkingsevner, sa de.