Dette er også grunnen til at forskere som avler opp rever i fangenskap også opprettholder mer enn 30 fôringsstasjoner i naturen, fylt med hundepellets. Dette er et uvanlig og kontroversielt grep blant dyrerettighetsaktivister.

Mens noen eksperter sier at slike fôringsprogrammer må implementeres oftere og oftere for å unngå sult og utryddelse av arter, tviler andre på om det er fornuftig å støtte ville dyr som ikke kan overleve på egen hånd.

Fôring av fjellrev, en del av et statsstøttet utvinningsprogram for arten i Norge, har pågått i snart to tiår. Staten investerer 3,1 millioner norske kroner (6,9 millioner kroner) hvert år. Siden 2006 har programmet bidratt til å øke antallet fjellrever fra 40 i Norge, Finland og Sverige til rundt 550 over hele Skandinavia.

«Gjennom disse fôringsprogrammene håper vi å kunne presse truede arter utover en kritisk terskel,» sier biolog Andrew Derocher ved University of Alberta, Canada.

«Men jeg er ikke sikker på at vi kommer dit for fjellreven,» legger Derocher til, og bemerker at det arktiske habitatet der fjellreven lever, varmes opp fire ganger raskere enn resten av verden.

Kostholdet er tvilsomt

Å mate ville dyr er kontroversielt. I de fleste tilfeller er dette et midlertidig tiltak for å hjelpe dyr som er flyttet eller nylig sluppet ut i naturen til å tilpasse seg i flere år. Et slikt program fungerte for eksempel for den iberiske gaupa i Spania etter 2000.

I andre tilfeller kan regjeringer hjelpe dyr i akutt fare, som i tilfellet Floridas beslutning om å mate sultende sjøkuer med romaine salat fra 2021 til 2023 etter at agrokjemisk forurensning ødela alger som var deres matkilde.

Men det finnes også unntak. For eksempel har den mongolske regjeringen siden 1985 matet gobibjørner, en truet art, i naturen med pellets som inneholder hvete, mais, neper og gulrøtter. Dette kan imidlertid være risikabelt for rovdyr som lever i nærheten av mennesker. Bjørner er kjent for å tilpasse oppførselen sin og kan assosiere mennesker med mat, ifølge den kroatiske biologen Djuro Huber, som har gitt råd til europeiske myndigheter om å mate store rovdyr.

Mating av ville dyr kan også bidra til spredning av sykdom i deres populasjoner, ettersom disse dyrene samles rundt fôringsstasjoner hvor patogener deretter kan spre seg.

Björn Rangbru, som jobber som rådgiver for Miljødirektoratet om truede arter, sier imidlertid at for fjellrev i naturen har kosthold og et avlsprogram vært avgjørende. – Uten disse tiltakene ville fjellreven utvilsomt forsvunnet fra Norge, sier han.

Den norske regjeringen har så langt investert 180 millioner kroner (400 millioner) i dette artsutvinningsprogrammet. Men programmet har så langt falt langt fra målet om rundt 2000 fjellrever i Skandinavia, som forskerne sier er bestandsstørrelsen som er nødvendig for naturlig å overleve år da få gnagere blir født. .

På randen av utryddelse

Fjellreven er på randen av utryddelse i Skandinavia på grunn av jegere som begjærer sin hvitaktige vinterpels. Først på 20- og 30-tallet av forrige århundre ble det innført forbud mot deres jakt og beskyttelse.

Siden den gang har fjellreven blitt et symbol på det fjerne nord. Den mellomstatlige organisasjonen Arctic Council og det kjente svenske friluftsselskapet Fjällräven har det i sin logo.

Det siste året har vært spesielt vanskelig for utvelgelsesprogrammet. Vanligvis slippes rundt 20 unger ut i naturen hvert år, men denne gangen ble bare ni født i live.

To ble holdt av oppdretterne for å fortsette avlen, de to andre ble hentet fra innhegningen som ligger på et avsidesliggende sted ved Oppdal, rundt 400 kilometer nord for Oslo, rett før den planlagte utsettingen 8. februar. Det var bare fem revesett igjen å slippe ut.

Disse revene står nå overfor en skremmende utfordring: å overleve i den norske villmarken, der det nå lever rundt 300 fjellrever. Rever lever bare tre til fire år i naturen; oppdrettere har sluppet ut nesten 470 i naturen siden programmet startet.

For deres eksistens er det nødvendig at de er i stand til å unngå rovdyr og også fange tilstrekkelig antall lemen til å overleve den lange vinteren. Men gnagere står overfor konsekvensene av klimaendringer. Området får nå mer regn enn snø, og når vannet fryser, dekker det bakken med et lag med hard is som lemenene ikke kan grave ned til hulene sine, hvor de har varme og kan reprodusere seg.

CTK

Del på Facebook

Del på Twitter

Del på LinkedIn

Å printe

Kopier URL-adressen

Forkortet adresse





Kopiere til utklippstavle

Lukk