– Det innføres verneplikt i Norge, uavhengig av kjønn. Stortinget oppfordrer regjeringen til å fremme et forslag om lovendring så snart som mulig, heter det i uttalelsen fra Stortinget i dag.

– Norge vil bli det første europeiske landet til å verne kvinner til krig i fredstid, sier talsmann for forsvarsdepartementet Lars Gjemble til AFP. – Dette er en historisk dag, sa forsvarsminister Anne-Grete Strömová-Erichsen, sitert av Aftenposten. «Og dette kommer den uken vi feirer hundreårsjubileet for kvinners stemmerett,» la hun til.

Norske kvinner har vært kvalifisert for militærtjeneste siden 1976 og utgjør i dag rundt ti prosent av rekruttene. Før innføringen av verneplikt uavhengig av kjønn hadde forsvarsministeren satt som mål å ha 20 prosent kvinner i hærens rekker innen 2020.

Men ideen nyter ikke absolutt støtte i landet. Hun blir særlig kritisert av presidenten i Norsk forening for kvinners rettigheter, Torild Skardová. Han tviler på at en slik tilnærming bidrar til likestilling. Ifølge Skardová bærer kvinner allerede en større byrde når de føder barn, og det meste av ansvaret knyttet til å ta vare på deres avkom, syke og eldre faller på dem. «Å legge til en ekstra byrde i denne situasjonen er helt urimelig,» mener Skardová.

Denne avgjørelsen står i kontrast til trender i andre europeiske stater mot profesjonelle hærer. Norge slutter seg dermed til den lille gruppen av land hvor kvinner verves, som Cuba, Israel, Malaysia og Nord-Korea, som verver kvinner til hæren.

Tjenesteplikt for kvinner i Norge er i stor grad en formalitet og skyldes ikke mangel på vernepliktige. Selv for menn brukes verneplikten svært moderat. Av de 60 000 mennene som er innkalt til verneplikt basert på deres alder, blir bare 8 000 til 10 000 nordmenn til slutt valgt ut til hæren hvert år. I utgangspunktet aksepteres de som er interessert og som har gode resultater på fysiske og psykiske tester.