Oppdater: 26.06.2023 18:16
Utstedt av: 26.06.2023, 18:16

Praha – #StopNenávisti-prosjektet fokuserer på problemet med hatefulle angrep mot kvinner aktive i politikk og offentlig liv. Målet er å lære av akademikere, kvinnelige politikere, aktivister og journalister om deres erfaringer og også å bidra til deres beskyttelse. Det bør også lages en håndbok for Stortinget med utkast til tiltak. Resultatene så langt ble presentert i dag på en pressekonferanse av direktøren for 50% Forum, Veronika Šprincová. Organisasjonen streber etter en balansert representasjon av menn og kvinner i politikk og beslutningstaking. I følge en studie fra Den Interparlamentariske Union har mer enn fire femtedeler av kvinnelige parlamentarikere i europeiske land vært ofre for vold.

«Vi snakker om et systemisk problem. Kvinner ser ofte etter feil i seg selv – at de sa noe galt, at de ser dårlige ut. Men uansett hva de gjør og hva de Det er alltid en mobber… Vi ser at angrepet er målrettet, personlig, på utseende, på intelligens, på det faktum at de har barn, menn. Vi ser ingen som gjør narr av menn fordi de er menn,» beskrev Šprincová.

En rekke kvinnelige politikere og andre kvinner i Tsjekkia møter hatefulle og sexistiske utbrudd i nettverkene og andre steder. Nestleder i huset Olga Richterová (Pirater) forsvarte seg mot feilinformasjon i retten. Speaker for Representantenes hus, Markéta Pekarová Adamová (TOPP 09), mottar fornærmelser eller trusler. Eurokommissær Věra Jourová kansellerte allerede Facebook-profilen hennes for flere år siden. I følge Šprincová er problemet for kvinner som er offentlig aktive i nettverk og andre steder skjult. Andre kvinner eller menn legger kanskje ikke merke til spaltene og deres alvorlighetsgrad, de har ingen erfaring med dem.

Prosjektet startet i november i fjor og avsluttes i oktober. Den fokuserer på kvinner som er offentlig aktive. Det gjelder politikere, akademikere, aktivister og journalister. Workshops om håndtering av manipulasjon og forebygging av trakassering eller vold er inkludert. Det skal også lages en manual for Stortinget med utkast til tiltak. Det bør også organiseres en bevisstgjøringskampanje. Prosjektet ble støttet av norske midler.

Et direktiv om bekjempelse av vold er for tiden under diskusjon i EU. EU-kommisjonen la fram forslaget i fjor 8. mars, den internasjonale kvinnedagen. Forskriften inneholder definisjoner av vold, den legger også vekt på sanksjoner og forebygging. Det kan også endre strømbrudd i cyberspace. «Vulgarisme, fornærmelser, trusler om voldtekt og fysisk ødeleggelse rammer mange flere kvinner enn menn. Kvinner forlater da nettverkene. Da har vi et demokratiunderskudd,» sa Monika Ladmanová, representasjonsleder for EU-kommisjonen i Tsjekkia.

Direktivet er fortsatt under diskusjon. Etter adopsjon vil medlemslandene ha to år på seg til å implementere reglene i lov og praksis.

Ifølge Šprincová tar parlamentene i noen land allerede skritt for å eliminere uønskede fenomener. De endrer sine prosedyreregler, modifiserer de etiske retningslinjene. Hatefulle og sexistiske fremstillinger er uakseptable. Det er også fastsatt sanksjoner ved manglende overholdelse. Ladmanová nevnte også en mulig regulering av nettområdet, kanskje for større åpenhet i konfigurasjonen av algoritmene for målretting av publikasjoner på nettverkene.

Kvinners EK-samfunn