Selv 30 år etter sammenbruddet av føderasjonen har den tsjekkiske og slovakiske energiindustrien mye til felles, men de går nå gjennom en turbulensperiode. Begge land tar skritt for gradvis å redusere sin langsiktige energiavhengighet av Russland, og legger stor vekt på utviklingen av kjernekraft. De er imidlertid forskjellige i hvordan de håndterer dagens høye energipriser. Dette stammer fra kommentarer fra analytikere som er kontaktet.

Radovan Ďurana fra det slovakiske instituttet for økonomiske og sosiale studier mener at nøkkelpunktene i energiretningen til de to landene allerede er definert under den felles staten. Dessuten, ifølge ham, dukker energiinvesteringer først opp om flere tiår, og det er grunnen til at energien til de to landene ikke har endret seg mye så langt.

Et av de felles punktene som analytikere trekker oppmerksomheten mot, er de to landenes energiavhengighet i forhold til Russland.

Purple Trading-analytiker Petr Lajsek sa at Tsjekkia de siste årene har vært EUs mest avhengige land av russisk gass, inkludert gass kjøpt på europeiske børser. Slovakia var på fjerdeplass med 85 % av russisk gass. Ifølge ham har Slovakia vært mer aktive enn Tsjekkia de siste årene for å sikre sin uavhengighet fra Russland, når det nylig er koblet til en gassrørledning fra Polen, som gass fra Norge ankommer landet gjennom.

Situasjonen er lik i tilfellet med avhengighet av Russland også for olje, men i omvendt rekkefølge, påpekte han. Ifølge Lajsko er Slovakia det EU-landet som er mest avhengig av russisk olje, mens nesten all olje som forbrukes i landet kommer fra Russland. Tsjekkia transporterer omtrent halvparten av oljen det forbruker fra Russland hvert år, mens den andre delen kommer fra henholdsvis Tyskland og Italia, sa han. Også innen olje forbereder de to landene prosjekter for å begrense deres avhengighet av Russland, la han til.

Det eneste energiproduktet de to landene er selvforsynt med er elektrisitet. Tsjekkia og Slovakia satser sterkt på atomenergi på dette området. I tillegg forbereder de to landene nye investeringer for bygging av nye atomenheter. De to landene har også å gjøre med et dypt deponi for atomavfall, men ifølge Ďurana er tsjekkerne litt lenger på vei i forberedelsene.

Analytikere fant imidlertid i det minste delvise forskjeller i energisektoren i Tsjekkia og Slovakia. Det viktigste er nok den politiske prosedyren som tar sikte på å begrense virkningene av den nåværende krisen. Mens den tsjekkiske regjeringen var raskere med å sette energipristaket, satte Slovakia det betydelig lavere.

I Tsjekkia vil husholdningene betale 5000 CZK eksklusiv moms per MWh for elektrisitet, som for de fleste husholdninger er titalls prosent mer enn ved inngangen til året. I Slovakia vil elektrisitetsprisene ifølge regjeringens vedtak forbli de samme som i år, noe analytikere mener er en ekstremt krevende tilnærming for statsbudsjettet. «Elektrisitet er omtrent 300 % dyrere på markedet enn det planlagte taket,» påpekte Lajsek. I følge Ďurana holder den slovakiske regjeringen husholdningene under illusjonen om at det ikke skjer noe alvorlig. Ďurana påpekte også konsekvensene av begge tilnærmingene. Mens strømforbruket synker i Tsjekkia, øker det i Slovakia til tross for krisen.

Ďurana oppfatter andre forskjeller, for eksempel på den tsjekkiske børsen, som er dominert av halvstaten ČEZ. I Slovakia er det derimot ingen børs og de slovakiske kraftstasjonene er privatisert. Utslippsavtrykket til energiindustrien i de to landene er også forskjellig. Det er nesten tre og en halv ganger høyere i Tsjekkia i fjor enn i Slovakia, der vannkraftverk i større grad opererer på den mektige Donau. «Når vi ser fremover, vil Tsjekkia kjempe hardt mot avkarboniseringen av energisektoren, mens Slovakia kan fokusere mer på avkarboniseringen av industrien,» la Ďurana til.