Dette skyldes hovedsakelig fysiologi og ikke mangel på viljestyrke. Kroppen vår ønsker ikke å gå ned i vekt. Det er ikke programmert for dette, skriver den franske avisen Le Figaro.

Kroppen er helt ute av stand til å skille mellom ufrivillig sulting og en bevisst fulgt lavkaloridiett. I de første ukene blir kroppen overrasket, derfor går vi raskt ned i vekt, men da har den bare ett mål: å fylle opp reservene. Frykten for sult, skrevet i genene våre, råder. Det er svært vanskelig å forhindre at hele metabolske maskineriet tilpasser seg og motstår sterkt vekttap. Sult er et av virkemidlene.

I en studie publisert på sidene til American Journal of Physiology Endocrinology and Metabolism viser norske og danske forskere at kroppens forsvar mot restriksjoner ikke bare er effektivt, men også vedvarende. To år etter at 35 alvorlig overvektige voksne fulgte en lavkaloridiett, trente, konsulterte psykologer og ernæringsfysiologer og gikk ned i gjennomsnitt 25 kilo, var alle fortsatt sultne.

Nivået av ghrelin, sulthormonet, som magen frigjør under vekttap, holdt seg over gjennomsnittet, pasientene følte seg fortsatt sultne. – Alle har dette hormonet, men hvis du er overvektig og går ned i vekt, øker nivået av dette hormonet, forklarer Catia Martins fra Det medisinske fakultet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, som ledet studien. For samme vekt vil en tidligere overvektig person være mer sulten enn en person som ikke fulgte en diett og ikke gikk ned i vekt. Ghrelinnivået hans er høyt.

Bare bevegelse lurer hjernen

«Det er en av risikofaktorene for å gå opp i vekt,» bekrefter professor Jean-Michel Lecerf ved Pasteur Institute i Lille. «Denne studien forklarer behovet for å ha beskjedne fedmemål og prioritere gradvis vekttap fremfor raskt vekttap. Hvis pasienten kan slutte å gå opp i vekt, «Det er allerede en første suksess,» legger han til.

Ifølge Michel Desmurget viser denne studien kraften i kroppens fysiologiske mekanismer. «Selv med moderat vekttap (mindre enn åtte prosent av kroppsvekten), fortsetter kroppen å motstå i ytterligere to år,» sier han.

Det sies at kilo som går ned raskt blir raskt gjenvunnet. Australske forskere ønsket å bekrefte dette faktum. De utsatte 200 mennesker for en dels intensiv og rask diett, dels en skånsommere og gradvis diett. Målet var at disse personene skulle gå ned rundt 15 kilo. Krasjdietten betydde at daglig kaloriinntak var 60 prosent lavere enn en vanlig diett.

De som fulgte en sakte diett konsumerte bare 25 % færre kalorier per dag enn gjennomsnittlig inntak. Deltakerne på den intensive dietten oppnådde ønsket mål innen tre måneder, mens de på en mildere diett tok opptil ni måneder. På to og et halvt år fikk tre fjerdedeler av deltakerne i den første gruppen og halvparten av deltakerne i den andre gruppen tilbake de tapte kiloene. Det ser ut til at vektreduksjon ikke bare påvirkes av hastigheten på vekttap, men også av reduksjon i kaloriinntaket. For å «lure» hjernen, må du veldig gradvis redusere matmengden og øke fysisk aktivitet.