Oversetter og reiseleder Pentti Pieski, fra byen Utsjoki helt nord i Finland, elsker å kunne gå ut på båten sin for å fange villaks. Men i tre år har han ikke gått på jakt siden Finland og Norge forbød fiske etter vill atlantisk laks i Teno-elven for å beskytte deres minkende bestander.

Det er et dobbelt nederlag for Pieski. Han savner fiskeekspedisjonene og også samtalene som vanligvis fant sted under jakten på det eldgamle språket som er typisk for laksefiske utenfor polarsirkelen – på nordsamisk, skriver han. BBC server.

Denne talen er den mest brukte av de ti samiske språkene. UNESCO har satt dem alle på listen over truede og truede språk. Det er omtrent 50 000 til 100 000 samer i Lappland i dag som har møtt ytterpunktene i polarklimaet i tusenvis av år.

Rundt 20 000 til 30 000 mennesker snakker samiske språk på territoriet til dagens Norge, Sverige og Finland. Fra de mest utbredte nordsamene, snakket av rundt 20 000 mennesker, gjennom den ekstremt sjeldne umej-samen, som kun snakkes av 25 personer, til terssamisk, nesten utdødd på russisk territorium.

Disse generelle dataene tar imidlertid ikke hensyn til betydningen av enkelte språk for tradisjonelle samiske aktiviteter som fiske eller reindrift, samt for å observere og beskrive det arktiske klimaet. For eksempel har det samiske språket mer enn 300 ord for snø, åtte ord for forskjellige årstider og seks forskjellige ord for sporene etter reinsdyr som vandrer alene.

Det kan være en rein som har rømt fra flokken (ruvggáldat), en skremt rein (hiras) eller en rein som pleier å vandre alene (duoddil, jádas, linea, hilbesboazu, meahcehas eller loavska). Selv for noe så spesifikt som et skremt reinsdyr finnes det en rekke spesielle ord avhengig av kjønn og alder (cohcas, várgu, árgi, biltu, čúosku, darívoges, eaidanas, menodahkes).

Fire ganger raskere omstilling

Men ifølge Klemetti Näkkäläjärvi, formann for Samisk klimaråd og forsker ved Universitetet i Helsingfors og Universitetet i Uleåborg, er noen ord knyttet til snø og vær ikke lenger nødvendige fordi snø og vær de refererer til blir sjeldnere eller gradvis forsvinner, nettopp på grunn av klimaendringer.

Sápmi, som samene selv kaller landet sitt utenfor polarsirkelen, er en region som varmes opp fire ganger raskere enn resten av kloden. Økende temperaturer har endret det arktiske økosystemet som tradisjonelle samiske levebrød, som fiske og reindrift, er avhengig av.

Begrepet dálkádatrievdan, klimaendringer, er et nytt ord på nordsamisk og har blitt mye brukt, melder Näkkäläjärvi. – Samene snakker ganske ofte om klimaendringer, spesielt reindriftsutøvere, sier han.

Ordet ealát refererer til forhold der snøen er så myk at rein kan grave seg ned i de næringsrike lavene uten å bli hindret av et islag. Men høyere temperaturer fører til hyppig regn på liggende snø, og når frost oppstår, dannes det hard snø med is på overflaten og islag innenfor. Reinen kan da ikke nå laven de lever av gjennom isen.

«Det er sannsynlig at begrepet ealát på nordsamisk også forsvinner snart. Dette vil forsvinne fordi vi ikke lenger har slike forhold i det 21. århundre, sier Näkkäläjärvi. Dette ordet fanger på en vakker måte sammenhengen mellom natur og språk. På samisk trenger du et ord for et faktum som du vil beskrive i tre eller flere setninger på engelsk, sier Näkkäläjärvi.

Suttadat eller offer

I følge forskeren Näkkäläjärvi har det nordsamiske språket 360 ord for å beskrive snø. Noen ord er nå mer vanlig brukt på grunn av mildere vintre og varmere temperaturer de siste årene. For eksempel uttrykkene suttádat, njáhcu eller sievlladat, som forbindes med varmere vinterforhold når snøen begynner å smelte.

«Tvert imot, ord som beskriver iskalde snøforhold brukes mindre og mindre. Som ordet jassa betyr snøen som dekker åsene om sommeren. «Det er svært få steder igjen i finsk Lappland hvor jassaene fortsatt hviler om sommeren, forklarer forsker.

Pentti Pieski bemerker at det samiske vokabularet som beskriver spekteret av snøforhold har blitt mindre de siste tjue årene. Men i virkeligheten forsvinner hele årstider gradvis fra vokabularet som brukes.

«I Nord-Lappland, selv for 20 år siden, snakket vi om å ha åtte sesonger. En av dem, «vår-sommer», skjer ikke lenger hvert år, så det er godt mulig at den forsvinner også fra ordboken i fremtiden. ,» han sa.

Pieski merker andre viktige endringer gjennom sesongene. «Høstene er lengre. Det er mindre snø, som også smelter tidligere. Når isbiter bryter av på elven, er de mindre og forårsaker mindre skade. Somrene er varmere og det er også betydelig flere regnværsdager i juni og juli.» sier Pieski.

CTK

Del på Facebook

Del på Twitter

Del på LinkedIn

Å printe

Kopier URL-adressen

Forkortet adresse





Kopiere til utklippstavle

Lukk