Deponere karbonavfall under havbunnen, og gjøre det i full sikkerhet? At noe slikt er mulig må bevises av en nyambisiøs plan fra den norske regjeringen kalt Longship. Dette inkluderer bruk av flere ulike teknologier samlet kalt CCS (Carbon Capture and Storage), som har som mål å fange karbon, transportere det til et senere lagringssted og lagre det under bakken i lang tid.

At denne ideen virker som en veldig praktisk uttalelse, bekreftes av den økende interessen for disse teknologiene fra mange industribedrifter, som bruker dem til å kompensere for utslippene som produseres av deres egen virksomhet. De er i stand til å betale enorme summer for å lagre karbon under jordens overflate, noe som gjør hele industrien svært attraktiv. Så hvis Norges planer går i oppfyllelse, vil det bety at Nordsjøen snart vil bli et slags sentrallager for karbon generert i hele Europa.

«Jeg tror vi kan bevise for verden at CCS-teknologier er viktige og tilgjengelige. Jeg tror også at Nordsjøen er et sted hvor CO₂ lagre permanent og samtidig trygt,» sa han CNBC Energiminister Terje Aasland.

Faren for lekkasje er lav

En sentral del av Longship er et joint venture kalt Northern Lights, som implementeres av den norske statseide olje- og gassgiganten Equinor, britiske Shell og franske TotalEnergies. Northern Lights vil administrere transport- og lagringsdelen av hele prosjektet.

– Det er en lang historie med innsats for å introdusere CCS-teknologier i Norge. Vi ønsker nå å lære av våre tidligere suksesser og til slutt teste hvordan vi faktisk kan lansere CCS,» forklarte Børre Jacobsen, administrerende direktør i Northern Lights. Ifølge ham er Nordsjøen ideell for dette formålet, siden den har et stort lagringspotensial pga. til sin «store undervannsbasseng»-form.

En annen viktig fordel med det valgte stedet bør være det faktum at ingen mennesker bor i nærheten. «De tekniske løsningene er svært robuste, så enhver risiko for lekkasje fra disse tankene er svært lav. Dessuten tror jeg det er mer sannsynlig at publikum godtar gjennomføringen av et slikt prosjekt under havet sammenlignet med varianten direkte på land, la Jacobsen til.

Målet er å prøve nye teknologier

Norge ønsker å gjennomføre Longship-prosjektet, verdt til sammen rundt 2,6 milliarder dollar (rundt 60 milliarder kroner), i to faser. Den første av disse skal ha en estimert lagringskapasitet på rundt 1,5 millioner tonn karbon per år i 25 år og skal være i drift fra neste år. Først når prosjektet viser seg, vil følge andre fase, som allerede skal ha en kapasitet mer enn tre ganger større.

Noen eksperter gjør oppmerksom på at selv med den planlagte økningen vil anlegget kun kunne lagre rundt 0,1 prosent av all årlig karbonproduksjon i landet under bakken. Europa. Uansett har den norske regjeringen indikert at selv om hele prosjektet er økonomisk kostbart, vil implementeringen helt sikkert lønne seg på lang sikt.

«Hver gang vi prøver nye teknologier og ønsker å introdusere dem på markedet, må vi forvente høye kostnader. Dette prosjektet er det første i sitt slag i verden, hver av de neste vil være billigere og enklere å implementere. Vi vil lære mye av utviklingen av Longship, sa energiminister Terje A.Øyen.

Lignende prosjekter formerer seg raskt

Selv om Norwegian Longship i dag er det største prosjektet som bruker CCS-teknologi, er det absolutt ikke det eneste. Selskaper og myndigheter over hele verden har annonsert planer om å bygge mer enn 50 nye CCS-anlegg under havbunnen siden midten av 2023, ifølge data fra Center for International Environmental Law (CIEL).

Hvis alle disse planene skulle gjennomføres, ville mengden karbon injisert under havbunnen være rundt 200 ganger høyere hvert år. Imidlertid er mange miljøvernere imot lignende løsninger og påpeker deres mulige miljørisiko.

«Hvis du ser nøye på disse prosjektene under panseret, står de overfor alvorlige tekniske utfordringer. Selv om det ennå ikke er rapportert om lekkasjer, er det ingen garanti for at den uforutsigbare oppførselen til karbondioksid ikke vil føre til at det kommer ut påfølgende, konkluderte Nikki Reisch, direktør for CIELs klima- og energiprogram.