Kl. 05.30 er vi 60 km fra Hamar, som sammen med Gjövik og spesielt Lillehammer var OL-byen i 1994. Jeg husker de vinter-OL godt, de var så spesielle, selv om det har gått mer enn en fjerdedel av et århundre, selv i dag. Til idrettskonkurransen, der skøyteløperen Sáblíková vant sine første verdensmedaljer, men fremfor alt til kongen av Norge, som kom for å åpne OL på en slede trukket av et lag reinsdyr og hadde på seg de samme vanlige kakiklærne som siste feiende snø under hoppbakken. I Hamar, som ble Norges åndelige sentrum etter kristningen av Norge, er ruinene av en historisk katedral bevart, dekket med enorme glasspaneler som viser den opprinnelige konstruksjonen av kuppelen, som en del av et museum vakkert beliggende friluftshotell på bredden av Mjösasjøen. . Tidlig om morgenen går vi rundt, vi ser på det fra alle kanter, men det er alltid stengt, så vi sparer penger, for vi må frem.

FOTO: Forfatteren av den gigantiske Ústí-mosaikken, Miroslav Houra, ville ha levd til å bli nitti år i år

Rett etterpå beundrer vi den olympiske hurtigløpshallen i form av et veltet vikingskip. Så kl 10 drar vi til Lillehammer-OL. Jeg har vært her en gang før. Uansett, jeg drar tilbake sammen med de andre over hoppbakkene, hvorfra det er en vakker utsikt over Mjösasjøen og dens omgivelser. De norske landslagsjuniorene er samlet her, så vi går ned trappene rundt brua og skihopperne passerer over. Under dekk er en fin butikk velfylt med olympiske og andre suvenirer. Nivå.

FOTO, VIDEO: Hunden falt ned i et synkehull i Neštěmice, Ústí. Han satt fast i flere dager

Det er også et monument over Birkebeinerløpet. Det er vanligvis det siste store globale langrennsrennet, kulminasjonen av en pan-europeisk serie med såkalte langlaufs – lange løp, fra byen Reno gjennom høyfjellet til Lillehammer på en lengde på 54 km. Det er også en del (som det mer kjente nitti-kilometer Vasa-løpet) av verdens langdistanseløpsligaen Worldlopet. Den tsjekkiske rytteren Standa Řezáč vant den også for lenge siden. Navnet på langrennsmaratonet minner om heltemotet til en gruppe norske soldater kjent som birkebeinere, eller birkebeinere (fordi de pakket beina inn i bjørkebark), som reddet sønnen uekte kong Haakon III i 1206 under den norske. Borgerkrig. Ved å frakte ham på ski fra Lillehammer til Trondheim, reddet de livet hans og sørget for at han skulle bli Norges neste konge, Haakon IV. Langlauf Birkebeiner finner sted siste helgen i februar. Vi er her om sommeren. Vi går også på friluftsmuseet og sentrum.

Ústí lastebilsjåfør drepte scooterføreren, retten påla betingelse og forbud mot kjøring

Etter klokken fire på ettermiddagen setter vi kursen nordover og før klokken seks beundrer vi en av de eldste trekirkene i Ringeb, den typen bygget uten bruk av en eneste spiker, det finnes flere hundre i Norge. Så langs Sjöa raftingelva, hvor vi av og til støter på padlere på kajakker eller flåter, setter vi kursen mot Jotunheimen-fjellkjeden (i oversettelse: Kjempenes hus). Vi legger til ved campingplassen Jotunheimen Feriencenter. Jeg finner ut at jeg ikke trenger å lage mat på gasskomfyren min så mye som når vi er ute i naturen, men de har fungerende elektriske komfyrer for besøkende. Om morgenen går vi ned igjen langs Sjöa-elva til byen Otta og derfra går vi opp serpentinene til Rondane nasjonalpark.

Kampen på nattklubben endte tragisk, en utlending døde i Usti. Politiet etterlyser vitner

Målet vårt er å erobre den høyeste lokale bakken, Storronden, med sine 2138 meter. Parkeringsplassen ligger rundt tusen meter over havet, bak den ligger informasjonssenteret som ligger i et indisk tipi-telt, hvor jeg tror jeg ikke kommer til å bære utstyret som er tilstrekkelig her i sekken hele dagen, men når jeg kommer tilbake, tipi og derfor er informasjonen allerede stengt. Det er min latskap. På hytta Rondvassbu ved sjøen bytter jeg den svette t-skjorten min til en flanellskjorte, så klatrer vi i salen, og så sier de at de ses igjen. En gruppe drar mot den litt lavere, men fjernere Vinjeronden-toppen, vi følger ruinene med store steiner, T-merket og noen ganger de såkalte steinkarene (stort sett eneste mulighet for orientering) opp «på toppen av Storronden. Tre hundre meter under toppen begynner tåken og det er ingenting og ingen steder i sikte. Under nedstigningen åpner imidlertid horisonten seg og vi kan i det fjerne se stedene vi kom fra om morgenen og bak dem – de praktfulle snødekte massivene til «Kjempefjellene» Jotunheimen. Vi er 250 km fra Trondheim, de norske kongenes kroningsby. Kl. 21.15 stopper vi ved den første samiske butikken, smaker på reinsdyrsalami, ser de første reinsdyrene (foreløpig kun i lukket innhegning), på diskene der inne er det diverse suvenirer, vakre skinn, ved m.m.

BILDE: Bredden av Miladasjøen var stappfull den nest siste lørdagen i august

Alle tar bilder som gale (jeg har gjort dette på tidligere turer) og campingplassen ligger bare 20 km unna. Etter å ha laget middag og tatt oppvasken, sover jeg i teltet kl 23.30. Dette er synlig på dagtid – polardagen blir lengre, jeg sovner rundt midnatt. Og i morgen gleder jeg meg til den gamle, mangeårige norske metropolen, norske kongers kroningsby – Trondheim!

Ervin Dostalek